Faste

Det er fastetid. Og for de fleste her i Norge betyr det ingenting. Jeg syns det er litt rart...

For jeg er oppvokst i Bangladesh, et muslimsk land, det Eid betyr masse (muslimsk høytid der de faster hele dagen og har festmåltid på kvelden når sola har gått ned). Jeg har gått på barneskolen med muslimer som virkelig ville faste, men som ikke fikk lov.

Og her i Norge betyr det ingenting. For veldig mange i hvertfall. Og ikke bare ikke-kristne, også for kristne...

Derfor ble jeg inspirert av familien Fossum som sammen som familie har bestemt seg for å ikke kjøpe melk eller juice i fastetida. Og gi pengene de sparer bort. De har tre barn der den eldste er 5. Og både han på 5 og hu på 2 1/2 har vært med og bestemme det.

Jeg faster også litt denne fasten. Og jeg vil skrive om det her - ikke for å skryte eller fordi jeg har noe behov for å fortelle det. Det er egentlig mellom meg og Gud. Men siden jeg ble inspirert av familien Fossum. Så kanskje noen kan bli inspirert av meg. Kanskje denne fastetida, kanskje senere?

Min faste er ikke så masse, men det er litt. Nok til at jeg kan bruke denne tida fram til påske til å tenke på hva Jesus gjorde for meg. I fastetida skal jeg ikke kjøpe brus, juice eller melk. Eller drikke melk eller juice på jobb. Dette gjør at jeg i hverdagen kan bli minnet på at vi venter på at Jesus skal komme igjen, i tida nå fram mot påske. Også er det fint å forsake noe en stund. Selv om det kanskje ikke betyr så masse i det store og hele. Og jeg er ikke super streng heller. For det er ikke det det handler om. Den andre delen av min faste er at jeg ikke skal se på tv, serier eller filmer i fastetida når jeg er hjemme hos meg selv. Dette for å ha tid til å gjøre andre ting. Strikke, lese (både skjønnlitteratur og Bibelen), høre musikk, lage album og andre ting som jeg tenker at jeg vil bruke tid på, men som av og til kan forsvinne i tv-boksen...

Så det er det jeg skal gjøre. Fram til påske. I 2011...

Så håper jeg at noen ble inspirert til å forsake noe denne fastetida. Eller neste. Eller når som helst egentlig. For å bruke mer tid på Gud og mer tid på ting man kanskje ikke får plass tilprioriterer i hverdagen.